Ipamorelin har bare fem aminosyrer. Danske kjemikere plukket det ut på 1990-tallet fordi det frigjorde veksthormon uten kortisolstigningen som eldre peptider av samme type ga. Senere ble det testet for å få tarmen i gang igjen etter kirurgi. Her går vi gjennom hva studiene fant, og hva som fortsatt er uavklart.
Utskillelsen av veksthormon reguleres fra to kanter. Ett signal, GHRH, kommer fra hypothalamus. En annen vei går gjennom en reseptor på cellene i hypofysen som reagerer på en gruppe små syntetiske peptider. Det viste seg senere at dette var reseptoren for ghrelin, et hormon fra magesekken som ble oppdaget i 1999.
De første syntetiske peptidene rettet mot denne reseptoren, som GHRP-6 og GHRP-2, var effektive, men løftet også stresshormoner som kortisol. En gruppe hos Novo Nordisk i Måløv i Danmark testet kortere varianter og beskrev i 1998 en som frigjorde veksthormon med mye mindre virkning på andre hormoner: ipamorelin.
Denne selektiviteten gjorde ipamorelin til et rent forskningsverktøy og en mulig medisin. Det ble likevel aldri godkjent. Sidene videre tar for seg kjemien, studier på dyr og mennesker, forsøkene ved tarmkirurgi og dopingsiden av saken.
| Klasse | Sekretagog for veksthormon (agonist på ghrelinreseptoren) |
| Sekvens | Aib-His-D-2-Nal-D-Phe-Lys-NH2, fem ledd, to av dem unaturlige |
| Molekylformel | C38H49N9O5, molar masse rundt 712 g/mol |
| Utviklingskode | NNC 26-0161 i utviklingsfasen |
| Halveringstid hos mennesker | Rundt 2 timer etter intravenøs infusjon (studie fra 1999) |
| Opphav | Novo Nordisk, Danmark; senere studier finansiert av Helsinn Therapeutics (U.S.) |
| Status | Ikke godkjent som legemiddel noe sted; står på WADAs dopingliste |
Ipamorelin.info gir ikke medisinske råd, og ipamorelin av forskningskvalitet er ikke produsert for mennesker. Spørsmål om hormoner, appetitt, restitusjon eller kroppssammensetning bør tas med en kvalifisert lege.